På Tide Med En Røyk, -på Nesoddbåten?

Kjære alle i Tide og Ruter.

Velkommen Tide til Nesodden. Båtene virker veldig fine og det er mange fornøyde passasjerer med hensyn til de nye båtene, både databord og mye, deilig lys, men:

Det er svært mye irritasjon å spore med hensyn til røykeforbudet på de nye båtene. Jeg var jo deltager i Akershus fylkeskommunes Råd for Mennesker med Nedsatt Funksjonsevne sin prøvetur med Baronessen i Stavanger i fjor, og på det etterfølgende møte nevnte jeg at det kanskje ikke var så smart å henvise til eksplosjonsfare grunnet gass når det skulle innføres røykeforbud.
Det har vist seg å holde stikk, flere passasjerer har uttrykt utrygghet med hensyn til fare for gasseksplosjoner. Andre har skrevet harselerende leserbrev i lokalavisen Amta (bl.a. Tore Blikom og Jo Selsjord i vinter og Per Hauger senest 7.juni d.å.).
I nevnte møte i Stavanger ble det svart at det ikke var fare for eksplosjon, men en policy fra selskapets side. Denne policyen er i tiden, men muligens bør den ikke gjennomføres hundre prosent på Tide. Jeg skal begrunne dette:
Båtene er et samband som skal frakte passasjerene fra A til Å regelmessig. Båtsambandet frakter rundt 9000 passasjerer over Nesoddtangen brygge daglig.
Dette er båtenes grunnleggende verdi.
I tillegg har båtene en stor plussverdi for passasjerene: Båten er vårt andre hjem og vårt samfunnshus:
Når vi reiser fra Nesoddtangen har vi 23 minutter på båten da vi fremdeles er hjemme. Vi halvsover på morgenbåten til jobb, vi tar dagens morgenkaffe og røyk mens vi skuer ut over verdens vakreste reisevei året rundt, vi leser avisen og vi gjør lekser. Vi har samtalegrupper inne eller på dekk, vi bytter på å kjøpe kaffe med cognac(-sjokolade) til hverandre, vi snakker om hverdagsting, vi treffer foreldre i barnas klasse eller idrettslag, vi ordner dugnader, avtaler middager og organiserer vedkjøring i fellesskap. Vi blir presentert for naboer, arbeidskolleger og andre folk som deler ens egne interesser. Vi bytter aviser, hjelper hverandre med bagasjen.
På veien hjem hviler vi ut på samme måte som om morgenen, andre fordøyer dagen, gjør oppsummeringer fra arbeidets aktiviteter, halvsover oss hjem til Nesoddtangen og kommer uthvilte, opplagte og sprudlende hjem til våre hjem på Nesodden.
Hvem kan skyte av å ha et slikt unikt kollektivsamband? Jo, nesoddingene! Og det har bygd seg opp med sedvane gjennom tid. Den sosiale funksjonen til båtene kan ikke undervurderes. Og for noen er røyken en vesentlig kvalitet ved båtturen. Det er rett og slett kos og en kvalitet å ta båten.
For noen vil det være vesentlig å kunne oppholde seg røykfritt på dekk. Løsningen kan være å lage ei skillelinje i dekksgulvet ute med ei røykfri sone og ei røkesone. Så enkelt, og så hyggelig det ville vært.
Jeg har også de ansatte i tankene. Noen av dem røyker og de har hittil hatt en svært diskré og bra framtreden når en av dem tar en røyk ved ilandlegging eller lignende. De ansatte i båtsambandet er verdens triveligste mennesker og når vi ser dem blir vi glade. Vi passasjerer vil at de også skal ha det godt og båtsambandet er best tjent med glade ansatte, det gir igjen økt hygge og trivsel både for ansatte og passasjerer.
Nå observeres folk smugrøykende og det ligger sneiper på dekket. Det er ikke så koselig.
Hvis det derimot skulle være slik at Tide kan dokumentere at det er farlig å røyke på båtene, så skal jeg selvfølgelig legge meg helt flat og pakke røyken nederst i veska.
Hvis så ikke er tilfellet, vil jeg oppfordre medpassasjerer til å boikotte røykeforbudet fra og med, la oss si 25.juli i år. Regner med at Tide må ha litt frist til å framskaffe eventuell dokumentasjon..?

Med vennlig og håpefull kosehilsen,
Inger Johanne Norberg, passasjer.