Vi kjenner isen under beina og snøfiller på jakka og må motvillig innrømme at Nadeem Dar snart har sittet et år i kirkeasyl i vår kommune.
Takket være velvillighet og folk som bryr seg har han klart seg. Men et tolv kvadratmeter prestekontor må aldri bli en hverdag.
Det må aldri bli en hverdag at fire barn og mor blir skilt fra far ufrivillig. Vi må ikke godta at rettsikkerhet ikke gjelder for alle i Norge.
En utvisningsdom på fem år bør ha sterke bevis siden den får så enorme konsekvenser for familien Dar.
Hittil har ingen slike sterke bevis kommet frem, det er umulig for meg å forstå.
Nadeem Dar er overbevist om at han ikke overlever en retur, derfor sitter han i asyl og prøver å holde ut.
Situasjonen i Pakistan bare bekrefter hans historie om at ytterliggående krefter er en dødelig kaos faktor og daglig hører vi om nye terror aksjoner.
Det er ikke et stabilt og trygt land Norge utviser ham til, men et land på randen av borgerkrig.
Udi og Norge holder med åpne øyne et psykisk og økonomisk strupetak på familien, og de svarer oss at de ser og vet at det er vanskelig for alle men fortsetter likevel.
Dar skal utvises koste hva det vil om det koster ham livet eller familien, eller begge deler forstå det den som kan..

Vi i støttegruppa kan ikke gi oss, vi må gjøre det vi kan så lenge vi har krefter. Mens advokaten jobber prøver vi å gjøre noe –
Nesodden kunstnere har akkurat nå stilt opp og velvillig lånt ut kunsten sin for å lage en kunstkalender til inntekt for familien.
Jeg oppfordrer alle Nesoddens beboere til å skaffe seg denne, en liten dråpe i havet ,men kanskje kan vi lette litt på det
Økonomiske i alle fall, mens vi håper på at det finnes noen fornuftige øvrighetspersoner der ute som stopper denne galskapen.

Godt Nytt år alle venner!
Måtte det nye året bringe gode Nyheter!

Liv Una Førde