Nesodden Venstre mener kommunen bør følge Frogn kommunes eksempel og sende ut informasjon til alle nye innbyggere i kommunen. Derfor fremmer vi følgende interpellasjon til kommunestyret 24. mai.

I vårt valgprogram for perioden 2011-2015 sier vi at "innflyttere til Nesodden kommune automatisk skal få en velkomstpakke fra kommunen med informasjon om kommunale tilbud, fritidsaktiviteter, frivillige organisasjoner, kulturtilbud, rutetider for buss og båt, næringstilbud og lignende”. Vi registrerer nå at våre naboer i Frogn har fått en slik pakke på plass og håper dette også vil kunne bli en realitet på Nesodden.

Vår kommune er i stadig vekst. Ifølge kommuneplanen 2011-2023 vil befolkningstallet passere 20.000 i 2021. Da har kommunen hatt en forventet tilflytting på rundt 200-300 nye innbyggere årlig.

Les hele vårt valgprogram.

Venstre mener det er den beste markedsføringen av servicetilbudet i kommunen å gi disse tilflytterne en best mulig start på sitt opphold på Nesodden. Vårt forslag er at dette automatisk skal sendes ut innen en måned etter at flytting til kommunen er registrert.

Vi ser for oss at heftet, blant annet, skal inneholde:
• fakta om Nesodden kommune
• alt om det kommunale tilbudet (barnehager, skoler, sykehjem, osv)
• kontaktinformasjon til administrasjonen
• kommunestyrets representanter med kontaktinformasjon
• komplett oversikt over alle lag og foreninger med kontaktinformasjon
• oversikt over næringslivet i kommunen
• kulturtilbudet
• idrettstilbudet
• kart over kommunen hvor turløyper er markert
• oversikt over spise- og serveringssteder
• Rutetider for buss og båt

Listen kunne blitt ganske omfattende, men vi mener dette er en flott mulighet til å vise de som flytter hit hva som faktisk finnes på Nesodden.

Vi utfordrer også Akershus Amtstidende til å bidra her. Hva med et gratis-/prøveabonnement i tre måneder for alle innflyttere til Nesodden? En vinn-vinn-situasjon for alle hvor de som flytter hit enkelt kan få et innblikk i hva som skjer på Nesodden.

Vi sender også ballen videre til næringslivet for å bidra til å dekke kostnadene i forbindelse med produksjonen av denne informasjonspakken. På denne måten vil ikke kommunen oppleve nevneverdige økte utgifter, samtidig som næringslivet får en unik mulighet til å nå våre nye innbyggere.

For å spare miljøet foreslår vi at informasjonspakken er tilgjengelig elektronisk og at de som flytter hit selv kan få velge om de ønsker å laste den ned hjemme, hente den på Tangenten eller få den tilsendt i posten. Dette kan da informeres om i et velkomstskriv, signert av ordføreren, når flyttingen er registrert på Nesodden.

Vi er stolte av vår kommune og vil at de som flytter hit skal få en best mulig start.

Nesodden Venstre ønsker også at kommunen skal investere i en informasjonstavle, plassert på Aker Brygge, for å øke turismen hit.

Nesodden Arbeiderparti ønsker velkommen til tradisjonell 1. mai-frokost på Grendehuset på Fjellstrand tirsdag 1. mai kl 09.00 – 11.00. Kulturminister Anniken Huitfeldt er hovedtaler. Ungdomsappell blir ved AUF-leder Lara Rashid og ordfører Nina Sandberg skal holde appell.

Vi serverer frokost med kaffe og allsang. Gitar og sang ved Ingvild Marie Fredwall fra kulturskolen.

Kontakt Nesodden Arbeiderparti om du trenger transport på telefon 99 55 85 99

Vis solidaritet og støtte Norsk Folkehjelps 1. mai-aksjon ”Folk forandrer verden”, givertelefon 820 44 750 (200 kr). Les mer på folkehjelp.no

Styret ønsker velkommen.

Fotograf Jørn Nygren

I dag hadde Bedriftsidretten markering utenfor Stortinget i forbindelse med Sykle til Jobben-aksjonen Samtidig la Regjeringen fram sin klimamelding

Vi er fire stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet som har dannet ei arbeidsgruppe for å få flere sykkelveier i landet i vårt. I dag deltok vi på markeringen foran Stortinget. På bildet fra venstre: Torstein Rudihagen fra Energi- og miljøkomiteen, Susanne Bratli fra Transport- og kommunikasjonskomiteen, Tove-Lise Torve fra Justiskomiteen og Jorodd Asphjell fra Helse- og omsorgskomiteen.

Vårt mål er å få et nasjonalt sykkelveiløft i kommende periode for Nasjonal Transportplan (NTP). Hovedargumentene for et slikt løft er at flere sykkelveier medfører at flere kan sykle (eller gå) til og fra skole, arbeid og fridtidsaktiviteter. Når flere sykler framfor å velge bil vil flere være fysisk aktive, og vi får redusert helsefarlige utslipp fra trafikken. Begge gode bidrag for å styrke folkehelsa.

Arbeidsgruppa vil framover berede grunnen for et nasjonalt sykkelveiløft i kommende NTP, blant annet gjennom et eget sykkelseminar på Stortinget, gjennom aktivt arbeid i egen stortingsgruppe og overfor Regjeringen.

Her er nokre tips og råd til korleis ein kan snakka om rettssaka:

Rettsaka etter 22. juli vil dominera i mediebiletet dei neste ti vekene.

Utdanningsdirektoratet har gjeve desse råda om både korleis ein møter elevar som er råka eller ikkje og korleis ein kan ta opp rettssaka i skulen.

Her er dei generelle råda frå Barneombodet om korleis vaksne kan møta barna:
• Ver open for spørsmåla til born om kva som har skjedd. Det kan vere om gjerningsmannen, kvifor han gjorde det, om rettssaka og straff, eller om dette kan skje igjen.

• Ver tydeleg på at gjerningsmannen ikkje går ute blant folk.

• Svar ærleg og sannferdig på spørsmåla, men på ein måte som er tilpassa alderen til barnet. Konsentrer svara om det barnet faktisk spør om. Ikkje sei ting som er usant for å skjerme barnet, og husk at det ikkje alltid er naudsynt å fortelje alt.

• Det kan vere aktuelt å skjerma born mot sterke bilete i media for å motvirka at born mottek inntrykk dei ikkje klarar å takla.

• På spørsmåla om kvifor gjerningsmannen kunne gjera noko så grusamt, kan det hjelpe og forklara at han har hatt sjuke tankar i hovudet sitt eller bruke eit ord som “feiltankar” eller “tankeforstyrringar”. Understrek at det er veldig uvanleg at nokre tenkjer på denne måten.

• Ver merksam på borna sine reaksjonar og følelsar. Informasjon som kjem fram under rettssaka kan gjere dei redde, engstelege, sinte eller triste, og då er det viktig for dei at dei vaksne forstår korleis dei har det.

• Unngå å spør born om kva dei føler. Sei heller noko om at du synest barnet virkar trist eller engsteleg viss du faktisk synest det, eller snakk litt generelt om korleis det er naturleg å reagera på ein slik hending. La dei få høve til å fortelja om følelsane sine viss dei vil, men prøv å unngå å gje dei inntrykk av at dei skulle følt meir enn dei gjer.

• Jo nærare barnet står nokon som vart drepen, skadd eller er pårørande, jo meir sannsynleg er det at dei har behov for å snakka om rettssaka og det gjerningsmannen har gjort.

• Born må òg få lov til å føle at rettssaka og den dramatiske hendinga ikkje har så mykje med dei å gjera, dersom dei ikkje kjenner nokon som er direkte rørt.

• Born snakkar gjerne om slikt i små porsjonar av gongen. Så tek dei kanskje det dei har fått vita med seg i leiken sin og bearbeider det vidare gjennom denne. Leik fungerer for born som språk gjer for vaksne. Det er ein reiskap for å bearbeida og meistra erfaringar. Difor er det ikkje grunn til å uroa seg over at den dramatiske hendinga dukkar opp i leiken til born. Tvert i mot, dette er sunt og naturleg.

LES OGSÅ: Kva skal ein seia om rettssaka?http://www.framtida.no/articles/kva-skal-ein-seia-om-rettssaka#.T4wepdny_gc

Det er langt igjen til full barnehagedekning på Nesodden. Kommunen klarer så vidt lovens minimumskrav om tilbud til de som har søkt til fristen 15 februar og når barnet fyller ett år før 1. september. Flytter du til kommunen etter søknadsfrist eller barnet blir 1 år etter 1. september kan du bli gående opptil et år uten plass. Barnetallet vokser med innflytting slik at det raskt til og med kan bli vanskelig å oppfylle lovens minimumskrav.

Det er svært viktig for småbarnsforeldre å få plass når du trenger det. (Samt å få en plass uten lange reiseavstander slik at hverdagen går opp)

For 6 år siden vedtok kommunestyret i en bisetning å nedlegge Blomsterveien barnehage når Heia ble ferdig. Heia åpnes til høsten og Blomsterveien er planlagt nedlagt fra samme tidspunkt. De planene er foreldet. Rødt ønsker å oppheve nedleggingsvedtaket og å vurdere barnehagesituasjonen på nytt med utgangspunkt i at kommunen skal klare å skaffe tilbud til alle som trenger det.

Rødt
Geir Christensen

Drøbak Golfklubb arrangerer Golf Grønn Glede og Aktiv på Dagtid

Treningen starter opp mandag den 23. april.
Det er aktiviteter hele sommeren til oktober.
Mandag, tirsdag og torsdager: kl 11:00 – 12:00
Trening på treningsfeltet for alle – nye og erfarne.

Tirsdag og torsdager:
Samspill på banen med de andre i gruppa. Deltakerne kan gå 6, 9 eller 18 hull og får en fin golfrunde med så mye golfspill man orker og fin opplevelse sammen med alle de andre.

Aktiv på Dagtid er en del av satsingen i Frogn, Nesodden og Ski for å aktivisere sykemeldte, folk på rehabilitering eller andre som mottar en stønad eller trygd fra NAV (ikke pensjon). Prisen finner du på www.aktivdagtid.no og varierer noe fra kommune til kommune.

Møt opp til trening på parkeringsplassen på golfbanen 15 minutter før treningsstart.
Første trening er gratis!

Kontakt oss på www.drobakgolf.no, E-post: dgk@drobakgolf.no eller ring 64 98 96 50

Nesodden Venstre ønsker at kommunestyret 26. april skal ta stilling til vår interpellasjon angåene Blomsterveien barnehage.

Les mer her.

Målsettingen om full barnehagedekning er etter vår mening ikke oppnådd før alle som ønsker det får barnehageplass på det tidspunkt de selv vil, – og i rimelig nærhet av barnets hjem.
Kommunen må derfor ha som mål ikke bare å oppfylle lovpålagte minimumskrav, men til enhver tid sikre tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet i barnehagesektoren, personellmessig så vel som med hensyn til infrastruktur, for å få dette til.

I februar ble et forsett om å gi alle som ønsker barnehageplass i sitt nærmiljø vedtatt enstemmig i kommunestyret.

Ferdigstillelsen av Heia barnehage innebærer et betydelig løft. Den videre behovsutvikling er imidlertid usikker, blant annet som følge av økt tilflytting til kommunen og endringene i den statlige kontantstøtteordningen.

I denne situasjon er det viktig at infrastruktur og tjenestetilbud ikke bygges ned, eller sentraliseres for sterkt. En aktuell problemstilling er den forutsatte nedleggelse av Blomsterveien barnehage, når Heia barnehage kommer i drift.

En slik nedleggelse framstår i dag som mindre gjennomtenkt og saken bør vurderes på nytt i påvente av større klarhet i hva angår de framtidige behov. Det var i år for eksempel over 60 søkere til 15 plasser i Oksval barnehage.

Det foreslås at kommunen så raskt som mulig utreder følgende spørsmål:

- Hva vil det koste å opprettholde Blomsterveien barnehage på det nåværende nivå ut år 2012, eventuelt at Blomsterveien barnehage opprettholdes som en avdeling under Oksval barnehage.

- Hvilke forvaltningsmessige beslutninger vil ev. være nødvendige for å videreføre driften av Blomsterveien barnehage gjennom samarbeid, f.eks. en foreldredrevet barnehage (ref. Askeladden barnehage i Jaer krets) eller gjennom etablering av et kommunalt pilotprosjekt for offentlig/privat partnerskap mht. drift av denne barnehagen som ”nærbarnehage” eller som vanlig kommunal barnehage

Det foreslås at svarene på disse spørsmålene legges til grunn for behandling i Skole- og oppvekstutvalget og beslutning i Kommunestyret senest i møtet 21.06.2012 om mulig fortsatt drift av Blomsterveien barnehage ut året 2012.
Og at en endelig beslutning om denne barnehagen fattes i løpet av høsten 2012 eller etter at den nye barnehageplanen foreligger.

Trygg trafikk synes å ha dratt en kontroversiell konklusjon når det foreslås å la 17-åringer få kjøre bil alene for å skaffe seg mer erfaring. Men det er ikke sikkert forslaget er så kontroversielt som det ser ut til.

Det er en kjensgjerning at de fleste såkalte ungdomsulykkene har en del fellestrekk. Flertallet av de mest alvorlige ungdomsulykkene skjer på nattetid mellom fredag og søndag. Det er som regel unge passasjerer involvert, og føreren er ung og uerfaren. Manglende førerdyktighet og høy fart er en utbredt og ofte dødelig kombinasjon. Ofte er det også alkohol inne i bildet, og utrolig nok viser tallenes klare tale at 8 av 10 ungdommer som har blitt drept i en trafikkulykke ikke har brukt bilbelte. (Over halvparten hadde overlevd hvis de hadde gjort det.)

Det er flere som har foreslått å legge restriksjoner på de yngste førerne den første perioden de har førerkort for om mulig å kunne redusere omfanget av problemet. Tanken er at de unge førerne skal ha mer erfaring før de får lov til å utsette seg for de faktorene som til sammen utgjør den største risikoen. Det er liten grunn til å tvile på at det ville virke. Det har imidlertid blitt møtt med sterk motstand, fordi det innebærer innskrenkninger i det de fleste anser som sin personlige frihet.

Genistreket til Trygg trafikk ligger i at de ikke egentlig foreslår en innskrenkning i friheten, men tvert imot øker friheten, ved at de foreslår at man får førerrett tidligere, men da riktignok under visse forutsetninger. Det skal være forbud mot å kjøre mellom klokka 23 og 06, det skal være forbudt å ha med passasjerer under 25 år og det skal være totalforbud mot mobil under kjøring.

Det er verdt å merke seg at det er nettopp restriksjonene som vil ha effekt, siden restriksjonene fører til at man skaffer seg sårt tiltrengt erfaring uten at de største risikofaktorene er til stede. Om disse restriksjonene trer inn fra 17, 17,5 eller 18 års alder har neppe den største betydningen. Men forslaget er nok mer spiselig når det ikke innebærer innføring av restriksjoner på en førerrett som finnes fra før, men derimot som en forutsetning for å oppnå førerrett tidligere. På den måten oppnår man å begrense risikoen den første tiden, uten at det nødvendigvis oppleves som utilbørlig inngripen i ens personlige frihet.

Det er vanskeligere å forstå hva som ligger bak kravet om minst 100 timer øvelseskjøring. Det er riktignok slik at manglende førerdyktighet er en vesentlig faktor ved ungdomsulykker. Men hvis målet er å øke førerdyktigheten er det snarere på tide å øke kvaliteten på den øvelseskjøringen som skjer, fremfor å bruke enda mer ressurser på å øke omfanget blant elever og ledsagere som ikke er motivert for det selv. For at øvelseskjøring skal være effektivt er det en fordel å ha både en elev og en ledsager som er motiverte for å øvelseskjøre. En elev og en ledsager som må overtales eller overbevises om at det er lurt å øvelseskjøre er i prinsippet et dårlig utgangspunkt.

Det viktigste er likevel at eleven allerede har lært det man skal øve på, og behersker det man skal øve på ganske bra. (Det er derfor det kalles mengdetrening). Det største paradokset i trafikkopplæringen er at mens all annen undervisning er basert på at man skal lære først og øve etterpå er det i trafikkopplæringen en utbredt praksis at man øver først og lærer etterpå. Siden det viktigste man oppnår ved å øve er automatisering av handlinger, ender mange unge opp med å bli veldig rutinerte på automatiserte handlinger som ikke er ønskelige; handlinger som gir dårlig trafikkavvikling, handlinger som forurenser unødig, handlinger som gir dårlig samhandling og handlinger som er direkte farlige.

Dette bidrar ikke til økt førerdyktighet. Et slikt tiltak må derfor ikke blandes sammen med flere famlende forsøk på å stimulere til økt øvelseskjøring, men være tilgjengelig for alle som ønsker det. Skal forslaget ha noe for seg må det innebære at man avlegger og består full førerprøve, med samme krav til opplæring som alle andre. Hvis det er om å gjøre å få mer nytte av privat øvelseskjøring må man heller stimulere til å få undervisning ved en anerkjent trafikkskole først, og så øve mye på det man har lært etterpå. Da kan man endelig kanskje begynne å øve på det man har lært i stedet for å øve på ting man ikke kan.

Nesodden AP skryter uhemmet av seg selv og erklærer seg som partiet for alle i AMTA 3/4.

Til lags åt alle kan ingen gjera;
det er no gammalt og vil så vere, skrev Ivar Åsen.
Partier som sier som at de representerer alle, bør undersøkes nøye. De prøver å lure noen av velgerne sine.

AP ramser opp alt som skjer på Nesodden og prøver å ta æren for det. Å ta æren for alt er AP svært dyktige til. Hva de bidrar med, er en annen sak. Et eksempel: Politiråd er på skrytlisten selv om det er politiets initiativ.. Nedleggelsen av lensmannskontoret har vel ikke akkurat ført til et politi som kjenner kommunen godt. Svært mange av oss,både med og uten partimedlemskap sloss mot nedleggelsen med bl.a. underskriftkampanje og forsøk på å få krav om opprettholdelse så tydelig som mulig fram til storting og regjering. AP valgte en annen vei. De ville ta opp saken gjennom partikanalene, i steden for «aksjonisme». Det har de sikkert gjort. Og etterpå har vi ikke hørt et knyst. For mot APs sentraliseringspolitikk er lokallaget loyalt. Det var regjeringen Stoltenberg som nedla lensmannskontorene med støtte fra høyresiden på Stortinget. Det være seg, politi, legevakt eller brannvesen det handler om. Er Nesodden AP innbyggernes stemme overfor Stoltenberg? Eller Stoltenberg sitt bakkemannskap for å holde folk i ro når upopulære tiltak gjennomføres?

Politikk handler om valg

På Nesodden må vi velge mellom å ta vare på grønne Nesodden eller hjelpe regjeringen med planen om å flytte 400 000 mennesker til Osloregionen. På samme viset må vi velge mellom å la «markedet» drive Nesodden mot å bli enda mer «sovekommune» eller å systematisk skape en allsidig kommune som det kan leves hele liv i.
Vi må velge mellom å gi eiendomsspekulantene fritt spillerom til å suge penger av boligkljøpere eller å bidra til at ungdommen får boliger med regulerte priser utenfor markedet som det er mulig å kjøpe.

AP prøver å skjule sine valg. Da bør alarmklokkene ringe hos mange velgere.

Geir Christensen
Rødt

Vinmonopolet må miste dette monopolet, sier stortingsrepresentant Harald T. Nesvik til Avisenes Nyhetsbyrå.Frp foreslår nå at butikker må få lov å selge øl med under åtte prosent alkohol. I dag er grensen 4,7 prosent.
– Der folk kjøper ordinært øl bør også sterkølet kunne kjøpes. Det er stadig flere som kjøper sterkøl i Sverige, sier Nesvik, og går inn for at alt øl skal ha laveste avgiftssats.
– Men er dette et stort folkekrav?
– Nei, men dette er en del av en større pakke knyttet til det som har med grensehandel å gjøre. Nå vi nå går inn i påsken, så valfarter nordmenn til Sverige for å gjøre sine innkjøp. Tollvesenet gjør stadig større beslag, også når det gjelder øl. Det handles generelt for 11 milliarder kroner i Sverige. Det taper vi norske arbeidsplasser på, sier Fremskrittspartiets næringspolitiske talsmann.
– Tidligere har det vært brukt som et alkoholpolitisk virkemiddel at sterkøl bare skal selges på Polet. Det er rett og slett bare tull. Dette har ingen ting med alkoholpolitikk å gjøre. Dette er bare symbolpolitikk, sier Nesvik. Mye av sterkølet brukes til mat, poengterer Frp-representanten.
Han mener at forslaget vil være med på å hjelpe norske nisjebryggerier, som ikke får lov å markedsføre produktene sine i Norge.
– Salget av sterkøl har økt sterkt den siste tiden, sier Nesvik.
Han er enig med Bryggeriforeningen, som hevder at de norske nisjebryggeriene har mye av æren for den økte interessen for norsk ølmangfold. Ved utgangen av august 2011 var det solgt drøyt 526.000 liter sterkøl med over 4,5 prosent alkohol. Det er en økning på over 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2010.
Hos Vinmonopolet har antall ølsorter økt fra rundt 60 til over 500 på ti år. Importøl står for mye av økningen, men antall norske ølsorter har steget fra om lag 30 til rundt 100, ifølge tall fra Vinmonopolet.Tollvesenets beslag av øl og vin fortsatte å øke i fjor. Spritbeslagene gikk kraftig ned. I 2011 beslagla Tollvesenet nesten 415.000 liter øl, en økning på nær 26.000 liter fra 2010 og åtte ganger så mye som i 2001.
Mens Systembolaget nesten har doblet sitt salg av sterkøl til nordmenn de ti siste årene, har salgsøkningen av brennevin nær stoppet opp. Spritsalget økte med beskjedne ti prosent de siste ti årene.
Nesvik vil over påske legge fram et Frp-forslag i Stortinget der det åpnes for at sterkøl skal kunne selges i dagligvareforetninger. Aldersgrensen settes til 18 år som på vanlig øl. Videre vil Frp senke avgiften på sterkøl, ved at det avgiftsbelegges som ordinært øl. (ANB) Hva mener du ?

Stortingsrepresentant Heidi Greni fra Senterpartiet har sendt inn et innlegg til avisene denne påsken. Overskriften er ”FRP vil kvele småkommunene” hvilket fikk meg til stusse. Selv sitter jeg som kommunestyrerepresentant(FrP) i Akershus sin minste kommune i innbyggertal, Hurdal, hvor vi av sittende regjering fikk en bevilgning over statsbudsjettet for år 2012 som har gitt oss en økonomisk minuseffekt. Heldigvis for de andre kommunene i Akershus så kom de bedre ut enn oss så de i hvert fall får dekket sine økte utgifter i forhold til år 2011. Når nå stortingsrepresentant Greni sverter et annet parti som aldri har sittet i regjering, derav ei heller ikke hatt kommunalministerposten, så burde hun i det minste holde sin egen sti ren. Sp har i inneværende stortingsperiode hatt nettopp denne uriaspost med Magnhild Kleppa hvilket ikke har vært noen suksess verken for kommunene, regjeringen eller Sp selv. Fremskrittspartiet går inn for større robuste kommuner som kan mestre alle de oppgaver stortinget etter hvert har pålagt dem. Det er en mer real politisk holdning enn å kaste stein i glasshus som Heidi Greni (Sp) gjør.

Partene i arbeidslivet har barket sammen for å diskutere «IA-avtalen» – hvordan sykefraværet kan reduseres. Frp-leder Siv Jensen mener alle bør gå i seg selv og tenke på hvorfor de lar være å gå på jobben:
- Alle kjenner noen som benytter seg av en «tre dagers egenmelding» – men som ikke er syke. Si fra til dem, sier hun. Jensen trekker frem «nabokjerringa» til Gro Harlem Brundtland (Ap):
- Kanskje på tide å vekke liv i henne, spør Jensen.
Det var i en nyttårstale i 1996 at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland etterlyste «nabokjerringa», som et symbol på et trygt nabolag der folk bryr seg om hverandre. Hva synes du ?

For ca. 100 år siden ble store grupper av “såkalte åndssvake“ definert som samfunnsfarlige i Danmark, og det ble innledet ett korstog mot åndssvake, som senere spredte seg til Norge, som mente at begrepet og diagnosen “moralsk åndssvake“, mennesker som førte ett moralsk klanderverdig liv, hadde en smitteeffekt på “normale mennesker“.

Som ett eksempel kan nevnes at i USA ble det registrert ca.* 5 millioner åndssvake* , der ble også mennesker som ble betraktet som sosial deprivasjon (mennesker som føler seg satt utenfor av samfunnet) også betraktet som åndssvake.

Åndssvakeomsorgen, som trådte i kraft i begynnelsen av 1930-årene ble flyttet fra Kirke-, og Undervisningsdepartementet til Innenriksdepartementet som Helsevesenet da sorterte under.
På den tiden var det 3 skoler for åndssvake og 2 pleiehjem, som da ble overført til Sosialdepartementet.

Åndssvake som hadde en IQ på under 35, ble hovedsaklig brukt til sjokkbehandling, sterilisering og kastrasjon.

Alle de nordiske landene etablerte en ordning med tvangssterilisering, og dette ble etablert i alle de nordiske land mellom årene 1929 og 1938.
Denne loven fikk senere navnet “Forsøksloven“, der institusjonsanbrakte, som fikk betegnelsen “psykiske abnorme“, kunne steriliseres uten samtykke.

I 1935 ble Forsøksloven avløst av en permanent lov som regulerte frivillig sterilisering av psykiske normale på sosialt og eugenisk grunnlag.
I 1946 ble “Lov om omsorg for åndssvake“ publisert av Sosiallovkomiteen.

Åndssvake ble inndelt i 3 grupper:
1.* Debile (svake) med en IQ mellom 55 og 75*
2. Imbesile åndssvake/ åndssløve/undermåls med IQ mellom 35 og 54
3. Idioter / sterk grad av åndssløvhet med en IQ under 35.

Det å tilhøre en gruppe som ble kalt “omstreifere” ble satt i same kategori som det å vœre drikkfeldig, ansvarsløs, usedelig, ulike former for sinnslidelser, tilbakestående, epilepsi sykelig eller tuslete.

Mot slutten av 1950 -årene begynte ett normaliserings-paradigme med større rettigheter for psykisk utviklingshemmede.
Men ved slutten av 1800-tallet ble kastrasjon brukt i den hensikt mot uønsket adferd, både i og utenfor psykiatriske behandlingsinstitusjoner.

Særlig gjaldt dette i Vest- Europa og en del stater i USA.
Psykiatriske kastrasjons-eksperter betegnet dette som kriminalterapeutiske tiltak, som hadde 2 formål, individet og samfunnet og skulle vœre til individets beste.

Det ble opprettet et råd som skulle avgjøre hvem som skulle kastreres, dette bestod av Helsedirektøren, en dommer og 2 leger, minst ett av medlememne skulle vœre en kvinne.
Pasienten hadde ingen muligheter for å anke ett slikt vedtak.

Fra 1 juni- 31 desember 1942 ble 663 mennesker steriliserte og fra 1 januar – 8 mai 1945 var tallet 487.
Fra mai 1945 – 30 november 1954 ble 285 personer steriliserte, her var det få som tilhørte gruppen “med svekkede sjelsevner”.

Det ble opprettet ett sentralkartotek over asosiale barn og unge, med andre ord ett register over “*minusvarianter“* for å kunne utnytte steriliseringslovens muligheter til fulle.
Disse legene var meget opptatt av kvinners usedelighet, menn ble aldri betegnet som usedelige.
Ett eksempel på dette var en ung taterjente som hadde bakgrunn i fosterhjem, barnehjem og skolehjem og ble til slutt tvangsinnlagt på Gaustad sykehus hvor hun fikk diagnosen “åndssvak og psykopat” kun basert på at hun nektet å underlegge seg autoriteter.
Hun fant en trøst i å lese salmeboken, men dette fant legene ut at den eneste trøsten hun hadde skulle taes fra henne.
Så ble det lobotomi på henne, slik at de fjernet all hennes motstand.

Som begrunnelser for disse seksualinngrep kan en finne i journaler fra Emma Hjorts hjem fra 1940- og 1950 -årene som omhandler de usedelige og åndssvake kvinnene, som ble rapportert for seksuell hemningsløshet og ble vurdert til ikke å kunne oppdra og forsørge sine barn .

Idag brukes det IQ-testing for å begrunne hvorfor kvinner er uønsket som mødre for sine barn.
Svanhild-saken er ett eksempel på hvordan myndighetene fratok en kvinne sine 2 barn fordi de mente at hun var uegnet som mor til sine 2 barn, basert på IQ-testing på et tidspunkt da hun var syk.
Det merkelige er at den testen som ble foretatt av myndighetene og som ble godtatt av retten viste en IQ-test på 55, mens ett år etter da hun var frisk viste den samme testen 95
.

Les mer her.

Nesodden Venstre mobiliserer til støtte for prosjektet på Spro Havn.
I Nesodden kommune er det tverrpolitisk enighet, bare dette i seg selv er unikt på Nesodden, om at vi ønsker utbyggingen av Spro Havn velkommen. Her planlegges over tid 315 boliger og blant annet 260 båtplasser. Området er i dag for det meste bratt og utilgjengelig for allmennheten, mange steder direkte farlig og ferdes.

Spro i sin nåværende tilstand er et gammelt steinbrudd som stort sett består av stein og stup. Fylkesmannen sier ja til boligene, men nei tilbåtplasser. Argumentet er at allmennheten stenges ute fra strandsonen.

Men i realiteten er det omvendt. Ved en utbygging av Spro havn vil allmennheten få tilgang til både sjø og båtplasser. Nesodden har per i dag mangel på båtplasser og Spro Havn er et av de få områdene hvor det er mulig å bygge båtplasser uten å ødelegge sårbar natur.

Dette viser også havneutredningen om småbåthavner på Nesodden som konsulentselskapet Rambøll Norge AS laget i 2011. De konkluderte også med at “Spro Havn, slik det fremstår i reguleringsforslaget, vil gi store positive konsekvenser for kommunens tjenestetilbud og økonomi”.

På sikt ser vi for oss en utbygging av næring og boliger både på Spro, Svestad og Fagerstrand, med båtforbindelse direkte til Oslo, (ref. Slemmestad /Vollen som i dag har hurtigbåt direkte til Aker brygge).

Vi synes fylkesmannen overstyrer et enstemmig kommunestyre uten å veie ulike hensyn opp mot hverandre. Fylkeskommunen og Oslofjordens Friluftsråd er også enstemmige positive til planene til Spro Havn.

Les mer her.

Her har barna sin skolevei og i skogen utforsker de naturen og leker på skoleveien. All forskning viser at den skogen som ligger maksimalt 10 minutter fra hjemmet til folk er den skogen som brukes av alle aldersgrupper. Her leker barna, her går man tur og her luftes hunden.

Vi, som kommune, prøver å tilrettelegge på alle måter for at vi skal bli flinkere til å bevege oss mer. Den enkleste form for fysisk aktivitet er å gå tur. Det er bra både for vår fysiske og psykiske helse. Ikke trengs det noe spesielt utstyr heller. Men det trengs omgivelser som innbyr til turgåing," 100-meterskog" i nærmiljøet.

Det har vi på Berger, men Bergerskogen er siste godt bevarte skogsområde i dette nærmiljøet.

La oss ta vare på denne grønne lungen. For oss selv, våre barn og de kommende generasjoner.