Barnefattigdommen blir vedtattBarnefattigdommen har økt i perioden hvor fattigdommen ellers har vært stabil. Dette viser at barnefamiliene er særlig sårbare. Er politikere og myndigheter tilstrekkelig opptatt av barns levekår når de utvikler politikk og tiltak mot fattigdom? Dette spørsmålet stilles i FAFOrapport nr 45-2009 om barnefattigdom. Etter EUs fattigdomsdefinisjon har antallet fattige barn i Norge økt fra 50 000 til 85 000 fra 2000 til 2006. Tallet øker fortsatt, og er ingen tilfeldighet. De springer rett ut av kutt i offentlige ytelser som skal redusere de økonomiske belastningene ved det å ha barn. Dette gjøres ikke bare fra statens side. Slik har foreldrebetalingen for barnehageplass blitt øket av kommunestyret på Nesodden: (G= grunnbeløpet i folketrygden = 72 000 i år) År >3G 3-5G 5-7G <7G Barnehagebetalingen for de under 3G (216 000 i årsinntekt) øker altså med 11 880 kroner i året, og for de opp til 5G (360 000 i årsinntekt) med 15 180 kroner, mens de med høyere inntekter praktisk talt ikke får noen øking. Rødt ønsker ikke noen påplussing av barnehagebetalingen i 2010 for de med lave inntekter, og vil foreslå at satsene for inneværende år fryses. Vi blir litt skremt av at også lokalpolitikere fra SV og AP forsvarer tiltak som opplagt gir økt barnefattigdom. Det er ikke for sent å snu. Geir Christensen 
Aktiv arbeidsgiverpolitikkHvordan vi rekrutterer og beholder kompetente medarbeidere i kommunesektoren, er avgjørende for hvilke resultater man skaper, for kvaliteten av våre tjenester og således for omdømme. Akershus KrF har derfor vært opptatt av at også arbeidsgiverpolitikken forankres i de folkevalgte organer. Akershus fylkeskommune er en viktig tjenesteleverandør når det gjelder utformingen av Akershus-samfunnets framtid og en betydelig aktør i utformingen av Akershus-samfunnets velferd og utvikling. Det er en viktig forutsetning for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere at man lykkes med viktige samfunnsoppgaver og yte gode tjenester av god kvalitet Konkurransen om arbeidskraften skaper utfordringer med hensyn til å rekruttere til en rekke stillinger og innenfor mange fagområder. For å møte denne utfordringen må man tilby medarbeiderne konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, en god ledelse og gode muligheter for kompetanseutvikling, og man må ha et godt omdømme. Det er også viktig å utvikle en livsfasepolitikk som tar hensyn til arbeidstakere i ulike livssituasjoner og livsfaser. Fylkeskommunen har som arbeidsgiver en plikt til å tilrettlegge arbeidssituasjonen for medarbeidere innen alle aldersgrupper i henhold til arbeidsmiljøloven. God ledelse er nødvendig for at organisasjonen skal fungere godt og for at medarbeiderne kan få brukt sin kompetanse best mulig. Vi må derfor utvikle en overordnet strategi for ledelsesutvikling og lederrekruttering for fylkeskommune. For å kunne møte dagens og framtidens utfordringer på arbeidsmarkedet er det viktig at man har fokus på en aktiv og god arbeidsgiverpolitikk. av Åse Røisland og Lars Salvesen fylkestingsrepresentanter Akershus KrF 
Savner du en hvit og grå hunkatt?Vi har en hvit og grå hunkatt som ikke finner hjem. Ser ut som hun er nylig operert i magen.Ring oss på 92434392. Drøbak Are og Lindis 
SYKEFRAVÆR OG ARBEIDSLEDIGHETNå er budsjettdebatten i gang igjen på Nesodden, og et diskusjonstema som alltid kommer opp, er sykefraværet. Nesodden kommune er en IA-bedrift, som betyr at man skal inkludere arbeidstakere som av ulike grunner ikke kan jobbe 100%. Av og til undrer jeg meg over at enkle fakta blir oversett i en slik debatt. I sykelønnsdebatten som går om dagen blir det sagt at Norge har verdens høyeste sykefravær. “Alle” skriker om at dette må vi gjøre noe med. Sist var det Stoltenberg som var mest bekymret. Javel. Men hvorfor? For at de som kanskje har en litt svakere helse må fases ut av arbeidslivet? Det er svært viktig å være klar over at i Norge har vi en av verdens laveste arbeidsledighetstall! Dette gjør at en rekke mennesker som ellers ville vært ekskludert fra arbeidslivet nå kan bruke sin grunnlovsfestede rett til å forsørge seg selv ved eget innkomme. Samtidig får de gjennom sitt arbeide en selvrespekt og stolthet som Stoltenberg vil ta fra dem. “Vi må ned på Europanivå, vi må få disse menneskene ut av arbeidslivet.” Hørt sånt vrøvl! Stoltenberg, det er på tide med omrokkeringer i din regjering! Du bør ta over som Arbeids- og Ekskluderingsminister! Eivind Reiersen 
HurtigbåtforbindelsenÅPENT BREV til viseadm. dir. Runar Hannevold, RUTER NOEN SPØRSMÅL OM HURTIGBÅTFORBINDELSE NESODDTANGEN – AKER BRYGGE For drøyt halvannet år siden deltok du i et formannskapsmøte på Nesodden. Etter dette møtet sendte formannskapsmedlem Geir Christensen deg et åpent brev med en rekke spørsmål. Disse har du av en eller annen grunn aldri besvart. Brevet er gjengitt (noe redigert) nedenfor. Som du muligens er kjent med ble det i høst dannet en aksjonsgruppe for å arbeide for gjeninnføring av hurtigbåt på kveldstid. Vi samlet på kort tid ca 4.000 underskrifter for kravet, som ble overlevert fylkesordfører Jegstad den 29. oktober. Det skal foreligge et såkalt ”miljøregnskap” som skal vise at det er mer miljøvennlig å kjøre to store gassferger enn én hurtigbåt på kveldstid. Dette regnskapet har imidlertid bl.a. ikke tatt med at gassfergene også bruker diesel, at gassen fraktes med tankbiler over fjellet fra Bergen, og at mange reisende nå dessverre har begynt å kjøre bil på kvelden i stedet for å benytte seg av båten. Vi savner en helhetstanke som også inkluderer de samfunnsøkonomiske konsekvenser. Spørsmål: Vi ønsker å vite beslutningsgrunnlaget for å droppe hurtigbåt. Hva var intensjonen? Hva var beregnet miljøeffekt? Hvordan vurderer Ruter dette nå? Kan vi få lagt fram f eks en oversikt over bruk av drivstoff i oktober 08 i forhold til oktober 09? Bortfall av hurtigbåtforbindelsen har gitt oss et dårligere kollektivtilbud. Dette skjer i en tid hvor vi blir oppfordret til å reise mer kollektivt. Nesodden har Norges største andel av kollektivreisende. Vi som bor her har ikke noe annet kollektivtilbud enn båt. Å bli fratatt hurtigbåtforbindelsen kompliserer derfor hverdagen for mange med ubekvem arbeidtid, skiftarbeidere m.fl. Spørsmål: Kan Ruter legge fram en samfunnsøkonomisk vurdering av at tilbudet er fjernet? Vi vil ha en forbedring av kollektivtilbudet, ikke en forverring! Vi ønsker også at du svarer på spørsmålene i brevet fra Christensen. Nesodden, 17.11.09 Kopi sendt: Vedlegg: Åpent brev til Runar Hannevold i RUTER fra Geir Christensen, sendt i april 2008 Nei til hurtigbåt – RUTER sin beslutning eller Fylkestingets? På møte i Nesodden formannskap 3.4.08 gav du inntrykk av at fjerningen av hurtigbåten om kvelden ble gjort på bakgrunn av fylkestingets ønsker. Etter som fylkestinget ikke stilte et eneste krav til rutetilbudet for Nesodden sin befolkning når vedtak om anbud ble gjort, kan det synes tilforlaterlig. Men anbudsdokumentene ble behandlet av samferdselsstyret. (Riktignok et juridisk dokument på over 60 sider som de behandlet på to dagers varsel.) Der står dagens ordning beskrevet og at det er åpent for andre løsninger. Rutene skal korrespondere med dagens busstider og overfartstiden skal være på maksimalt 24 minutter. Når RUTER på eget initiativ stilte spørsmålet om hurtigbåt åpent og i forhandlingene med valgte anbyder endte med at det ble borte, hvordan kan politkerne få ansvaret? Hvem påla deg (RUTER) å fjerne hurtigbåten på kvelden? Dersom du ikke kan dokumentere hvilken politisk beslutning som ligger bak fjerningen, eller hvem som har gitt deg politiske signaler om at det er ønskelig, må du ikke ta ansvaret selv? Så til argumentene. Dispensasjon for å øke farten fra 8 til 13 km/t i indre havnebasseng Med Prinsen har denne dispensasjonen fra Oslo havn vært nødvendig for å klare snutidene på halvtimesrutene. Det er ikke noen stor dispensasjon, og er ikke nødvendig hvis toppfart på fjorden økes noe. På møtet vektla Hannevold at Oslo havn krevde ny søknad og at forhåndsgodkjenning ikke kunne gis. Med den kunnskapen – hvorfor søkte ikke RUTER øyeblikkelig om dispensasjon? Når søknad ikke sendes blir det jo et selvbekreftende argument, og en avgjørelse som faktisk RUTER tar. (Det finnes vel ikke noe sted i verden du kan få dispensasjon fra regler før du har søkt). Økt overfartstid til 23 minutter er en uvesentlig endring Mitt eget eksempel som skiftarbeider som ofte begynner eller slutter jobb 22:00 motbeviser det. Med hurtigbåt kan jeg reise hjemmefra 21:05 og rekke jobben på Oslo S kl 22:00. Uten hurtigbåt må jeg reise 20:35. Altså en halv time lenger reisetid. Det samme hjem igjen. Grovt sagt er forskjellen på hurtigbåt eller vanlig båt på arbeidsreiser for meg om daglig reisetid skal være to eller tre timer. Eller om brutto arbeidsdag skal være 10 eller 11 timer. Det er av stor betydning for min livskvalitet. Det er mange av oss som har det slik. ”Hurtigbåt er samfunnsøkonomisk ulønnsom” Dette har Hannevold gjentatt så lenge spørsmålet om hurtigbåter på Oslofjorden har vært tema. Det er underlig at Osloregionen, som har den tetteste befolkningen og de største trafikkproblemene i Norge skulle ha ulønnsomme hurtigbåter, mens resten av kysten finner det meget lønnsomt. Nå er hovedårsaken til påstandene at hurtigbåtene kjøres for lite. Avskrivinger på båter som brukes bare noen timer daglig blir store. Dersom hurtigbåtene ble kjørt større deler av døgnet ville de bli samfunnsmessig svært lønnsomme. Regnestykkene som er presentert er enda mer underlige. F.eks er lønnsomheten på Prinsen presentert som svært dårlig på Slemmestadruten på den forutsetningen at alle avskrivninger belastes de ca 100 000 reisende på Slemmestadruten. Nesodden sine 300 000 belastes intet. Derfor burde Slemmestadruten nedlegges som ulønnsom og båten selges.(RUTER sitt forslag) Nå ville jo regnestykket – hvis det var alvorlig ment – gitt særs god samfunnsøkonomi på kveldsruta på Nesodden og gitt gode argumenter for å videreføre den. Slik har RUTER ikke argumentert. Kan Hannevold forklare hvorfor hurtigbåter er spesielt samfunnsøkonomisk ulønnsomme i Oslofjorden? Miljø-hensyn Siste drepende argument mot hurtigbåter er at de har større utslipp enn sneglebåter. Det er sant, men Hannevold sitt argument mangler en dimensjon. Hurtigbåtene konkurrerer også mot biltrafikk. Hannevold må derfor bevise at ekstra forurensing fra bil (og buss) som følge av at hurtigbåtene fjernes, er mindre enn det som spares på å gå over til sneglebåter. Det har han ikke forsøkt. Du er utfordret. Geir Christensen
 November 09
Annonse | |||||||||||
