Follopuls

I AMTA sin leder om valgkampen 28/7 skriver AMTA om den rød-grønne regjeringen: ”på plussiden kommer også overføringene til kommunene, som er økt med rød-grønn regjering”
Nesodden sin begredelige økonomi er velkjent. Det står ikke særlig bedre til på landsbasis:
I 2003, det verste Bondevikåret, var underskuddet for kommunene 17 milliarder. I 2008 var underskuddet for kommunene ca 23 milliarder. Ingen kan drive lenge med underskudd. Stoltenberg har nok fortsatt i Bondevik sine fotspor og lesset på kommunene oppgaver uten at pengene har fulgt med, og derved lagt et solid grunnlag for svekket velferd.

”og måten finanskrisa er håndtert på, vitner også om politisk handlekraft.”.

Handlekraften var stor for å redde bankene. Det har reddet bankdirektørenes
gigantlønninger og sluttpakker samt aksjeeiernes penger. For de 6350 arbeidsløse i Akershus er ikke hjelpen like rundhåndet. Noe direkte statlig inngripen for å skape næringsvirksomhet blir sett på som fy av alle markedsliberalister, inklusive regjeringen. De overlater til det samme kredittvesenet som spekulerte seg bankerott å ordne opp med sysselsettingen. Det virker ikke.

Stoltenberg lovet en snuoperasjon. Når det å få fart på aksjemarkedet er styringsmålet i økonomien, er det umulig.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus

VG skriver i dag (14. juli) at sykehusene de siste 10 årene har fått 3400 nye i administrasjonen og 2500 nye leger. (Som også må bruke stadig mer av arbeidsdagen siden på administrative oppgaver.) Helsekøene øker mens kronene ruller.

Byråkratiseringen er politisk vedtatt av AP, H og FrP på Stortinget og heter helseforetak. Når helseforetak ble vedtatt betydde det at politisk styring ble avviklet og at sykehusene skulle styres på samme måte som aksjeselskap. Stykkpris og bedriftsstyrer ble innført for å tilrettelegge for konkurranse. Da må sykdom veies og måles og legges ut på anbud. Til det trengs en hær av økonomer og regnskapsmedarbeidere og kontrollører. Det kan internasjonal helseindustri og noen nasjonale helsespekulanter tjenes seg rike på.

Taperne er offentlige skattekroner og pasientene. Vi som pasienter blir redusert til vare og får stykkpris.

Av all slags privatisering er vel å privatisere helsevesenet og å styre det etter aksjeloven det mest håpløse. I Skottland har de snudd og opphevet systemet med Helseforetak.

Jeg utfordrer Stortingskandidatene i Akershus til å si klart fra om de vil fortsette med helseforetak og privatisering av helsevesenet eller om de vil støtte Rødt sitt krav om at sykehusene må tilbakeføres til politisk styring.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Det er debatt om hvilke parti som har det beste programmet for skolen for tiden. Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen guidet oss tidligere(Dagbladet, 1.juli) i sommer gjennom skogen av partiprogrammer. Kristin Clemet skriver i en kronikk i Dagbladet, 9.juni at venstresidas skolepolitikk er kastet på historiens skraphaug. De lærde strides, politikerne kappes og spaltistene synser. Det er kulturkamp om skolen, og viktige verdier står på spill. Noen hevder at det er Høyre som har vunnet slaget om skolen, og at blant annet Arbeiderpartiet har tatt inn tradisjonelle, borgelig skolepolitiske saker i sitt program. Fra mitt ståsted i skolen opplever jeg at Kunnskapsløftet har gitt mange og viktige impulser til skolen. Det har blitt en ny kultur for læring. Det har blitt riktig å snakke om kunnskap, om lærerens sentrale rolle i opplæringen, om betydningen av godt lederskap, og vi har fått en bedre kultur for å evaluere våre resultater og kartlegge våre elever.
Politikere på alle sider av høyre-venstre aksen går mer i takt med det som lenge har levd som en impuls i skolen; at skolens dannelsesoppdrag og dens læringsoppdrag er to sider av samme sak.
Både Høyrepartiene(H og Frp) og Arbeiderpartiet går i september til valg med programmer der man blant annet er enige om:
• Flere gode lærere med autoritet og faglig tyngde, og ro i klasserommet.
• Bevaring av nasjonale prøver.
• Flere timer, økt kvalitet i sentrale skolefag, større vekt på grunnleggende ferdigheter, tydeligere mål og vurdering.
Ettersom enigheten er så stor på flere viktige områder vil det kanskje ikke gjøre noen forskjell om det er sosialdemokratene eller de borgelige som styrer kunnskapsdepartementet etter valget?
I en tabloid debatt blir man ofte sittende igjen med inntrykket av at skolen handler om resultater på diverse prøver og tester, om at det stort sett eksisterer tre grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving og regning, at det er viktig å begynne med å øve disse ferdighetene så tidlig som mulig og at all opplæring først og fremst har til hensikt å forberede elevene for videre skolegang og studier.
Høyrepartiene skårer billige poenger her, for her er vi i kjernen av deres skolepolitikk.
Det er mye vanskeligere å fremstille verdier som fellesskap, trygghet, tilhørighet, inkludering og samhandling i tabloide overskrifter og populistiske formuleringer. Dette er verdier som er i kjernen av Arbeiderpartiets skolepolitikk, og de er helt fraværende i høyresidens programmer. Dette er verdier som kjennetegner fellesskolen, og som betyr mye for folket. Og ikke minst i vår sammenheng; de representerer selve grunnlaget for at læring skal finne sted. På den måten representerer Arbeiderpartiet en skolepolitikk som erkjenner den enkelte elevs individuelle behov og skolens rolle som felleskapsarena samtidig som skolens oppdrag som kunnskapsinstitusjon og som arena for unge mennesker i vekst blir ivaretatt.

Slik jeg leser Arbeiderpartiets program er det et annet område som også er viktig for partiet, men som er blitt underkommunisert. Det er den skapende dimensjonen, de kreative ferdighetene og de estetiske læringsprosessene. I og med all oppmerksomheten rundt dårlige resultater på internasjonale og nasjonale prøver, er det ingen som våger å snakke om det skapende menneske lenger og om leken som læringsressurs. Jon Roar Bjørkvold reiser fortsatt rundt i landet og foredrar om det musiske menneske, og boken hans ved sammen navn er kommet i flere opplag og oversatt til mange språk. Hans budskap er like aktuelt i dag som det var på 80-tallet. Bjørkvold støttes av ny, internasjonal forskning som viser til forbløffende resultater i akademiske disipliner der skolen legger vekt på kunst og kultur av god kvalitet i opplæringen (Anne Bamford -06).

I læreplanen for skolen, Kunnskapsløftet, skrives det mye og varmt om det skapende menneske og om kulturell kompetanse. I del 2- Prinsipper for opplæringen-vektlegges utvikling av kulturell kompetanse som et prinsipp som skal gjelde for alle fag og nivåer i grunnopplæringen.
I 2007 kom det en strategiplan for kunst og kultur i opplæringen; ”Skapende læring”. Her følges prinsippene fra Kunnskapsløftet opp med konkrete planer og tiltak.
Arbeiderpartiet har til forskjell fra høyrepartiene programfestet tiltak som både Læreplanen og Strategiplanen tar opp. Arbeiderpartiet sier blant annet at:
• Skolen skal ha som mål å utdanne hele mennesket og gi elevene mulighet til å utfolde seg praktisk og estetisk.
• Skolen skal legge til rette for at elevene får utviklet sine talenter og opplever mestring.
• Det skal satses på bemannede, utviklingsorienterte og dynamiske skolebibliotek som læringssentra i grunnskolen.
Det er vanskelig å se at dette poengteres i noen av høyrepartienes programmer. Selv om man er enig om mye, er og blir det grunnleggende ideologiske forskjeller på en Høyre/Fr.p styrt skole og en skole ledet av Arbeiderpartiet. Partiene bygger på verdisett som ligge langt fra hverandre og dette får betydning for hvilke språk og hvilke ord man velger når man skal beskrive skolens oppgaver og innhold.
De verdiene som legges til grunn for ledelsen av norsk skole vil på helt avgjørende vis virke på skolens innhold, dens kvalitet, dens form og dens grunnleggende syn på læring og oppdragelse. Derfor gjør det en forskjell hvem det er som sitter i regjerningskontorene etter valget.
Når den rød-grønne regjeringen tar fatt på fire nye år etter valget i september, bør Arbeiderpartiet etter mitt skjønn gå enda lenger i sin satsing på å tydeliggjøre at dannelse og læring er to sider av samme sak, ved å programfeste en utvidelse av de grunnleggende ferdighetene til også å gjelde estetikk, kreativitet og skapertrang i alle fag.
Innføringen av det skapende som en grunnleggende ferdighet i fag, vil gi skolen et av de viktigste verktøyene for å tilrettelegge for skapende læring i skolehverdagen. Forskning og lang erfaring fra grunnskolen tilsier at man ved et slikt grep tilfører fagene og opplæringen en viktig dimensjon. En dimensjon som setter farge på undervisningen, skaper temperatur i klasserommene, engasjerer elevene, og ikke minst; gjør det lettere å lære. Ved å gjøre et slikt grep vil Arbeiderpartiet bli partiet med store ambisjoner for fellesskolen, en skole som tar hensyn til at elever lærer på ulike måter, og som stimulerer lærelysten fra første skoledag.

På Tide Med En Røyk, -på Nesoddbåten?

Kjære alle i Tide og Ruter.

Velkommen Tide til Nesodden. Båtene virker veldig fine og det er mange fornøyde passasjerer med hensyn til de nye båtene, både databord og mye, deilig lys, men:

Det er svært mye irritasjon å spore med hensyn til røykeforbudet på de nye båtene. Jeg var jo deltager i Akershus fylkeskommunes Råd for Mennesker med Nedsatt Funksjonsevne sin prøvetur med Baronessen i Stavanger i fjor, og på det etterfølgende møte nevnte jeg at det kanskje ikke var så smart å henvise til eksplosjonsfare grunnet gass når det skulle innføres røykeforbud.
Det har vist seg å holde stikk, flere passasjerer har uttrykt utrygghet med hensyn til fare for gasseksplosjoner. Andre har skrevet harselerende leserbrev i lokalavisen Amta (bl.a. Tore Blikom og Jo Selsjord i vinter og Per Hauger senest 7.juni d.å.).
I nevnte møte i Stavanger ble det svart at det ikke var fare for eksplosjon, men en policy fra selskapets side. Denne policyen er i tiden, men muligens bør den ikke gjennomføres hundre prosent på Tide. Jeg skal begrunne dette:
Båtene er et samband som skal frakte passasjerene fra A til Å regelmessig. Båtsambandet frakter rundt 9000 passasjerer over Nesoddtangen brygge daglig.
Dette er båtenes grunnleggende verdi.
I tillegg har båtene en stor plussverdi for passasjerene: Båten er vårt andre hjem og vårt samfunnshus:
Når vi reiser fra Nesoddtangen har vi 23 minutter på båten da vi fremdeles er hjemme. Vi halvsover på morgenbåten til jobb, vi tar dagens morgenkaffe og røyk mens vi skuer ut over verdens vakreste reisevei året rundt, vi leser avisen og vi gjør lekser. Vi har samtalegrupper inne eller på dekk, vi bytter på å kjøpe kaffe med cognac(-sjokolade) til hverandre, vi snakker om hverdagsting, vi treffer foreldre i barnas klasse eller idrettslag, vi ordner dugnader, avtaler middager og organiserer vedkjøring i fellesskap. Vi blir presentert for naboer, arbeidskolleger og andre folk som deler ens egne interesser. Vi bytter aviser, hjelper hverandre med bagasjen.
På veien hjem hviler vi ut på samme måte som om morgenen, andre fordøyer dagen, gjør oppsummeringer fra arbeidets aktiviteter, halvsover oss hjem til Nesoddtangen og kommer uthvilte, opplagte og sprudlende hjem til våre hjem på Nesodden.
Hvem kan skyte av å ha et slikt unikt kollektivsamband? Jo, nesoddingene! Og det har bygd seg opp med sedvane gjennom tid. Den sosiale funksjonen til båtene kan ikke undervurderes. Og for noen er røyken en vesentlig kvalitet ved båtturen. Det er rett og slett kos og en kvalitet å ta båten.
For noen vil det være vesentlig å kunne oppholde seg røykfritt på dekk. Løsningen kan være å lage ei skillelinje i dekksgulvet ute med ei røykfri sone og ei røkesone. Så enkelt, og så hyggelig det ville vært.
Jeg har også de ansatte i tankene. Noen av dem røyker og de har hittil hatt en svært diskré og bra framtreden når en av dem tar en røyk ved ilandlegging eller lignende. De ansatte i båtsambandet er verdens triveligste mennesker og når vi ser dem blir vi glade. Vi passasjerer vil at de også skal ha det godt og båtsambandet er best tjent med glade ansatte, det gir igjen økt hygge og trivsel både for ansatte og passasjerer.
Nå observeres folk smugrøykende og det ligger sneiper på dekket. Det er ikke så koselig.
Hvis det derimot skulle være slik at Tide kan dokumentere at det er farlig å røyke på båtene, så skal jeg selvfølgelig legge meg helt flat og pakke røyken nederst i veska.
Hvis så ikke er tilfellet, vil jeg oppfordre medpassasjerer til å boikotte røykeforbudet fra og med, la oss si 25.juli i år. Regner med at Tide må ha litt frist til å framskaffe eventuell dokumentasjon..?

Med vennlig og håpefull kosehilsen,
Inger Johanne Norberg, passasjer.