Follopuls

Om du ikke har hørt om datalagringsdirektivet, eller DLD som det ofte forkortes ned til, så er det kanskje verdt å lese videre.

Datalagringsdirektivet er lansert som et verktøy mot terrorisme og annen alvorlig kriminalitet, i regi av EU og som Norge forplikter seg til å innføre gjennom EØS-avtalen, med mindre vi bruker veto-retten vår til å si nei.

Kort fortalt, så sier direktivet at man skal lagre mere data om din elektroniske kommunikasjon i et lenger tidsperspektiv, såkalt trafikkdata. Hvor du var når du ringte eller sendte en sms, hvem du ringte eller sendte den til, hva du brukte for å gjøre dette og det samme for mottaker. Det samme gjelder for e-post du sender. Innholdet, derimot, skal ikke lagres. Disse dataene skal lagres i ett år, om en skal følge Arbeiderpartiets lovforslag.

Tilgang til disse teledataene skal kun hentes ut ved domstolsavsigelse.

Så langt, så høres jo dette egentlig greitt ut og veldig teknisk ut, ikke sant?

Men la oss se på hva DLD egentlig er, i lekmansform:

Et direktiv for brev- og besøksregistrering for hele folket

All trafikkdata om deg skal lagres i et år i tilfelle du skulle finne på å gjøre noe ulovlig.

Er direktivet like fordøyelig og akseptabelt nå?

I praksis, så er dette hva tilhengerne vil pålegge dagens teletilbydere å gjøre.

Det største og mest innlysende problemet er dette: Hvem får tilgang til all denne sensitive informasjonen?
Ser en på saken hvor det ble avslørt at NAV hadde fri tilgang, med hjemmel i lovverket, til å få utlevert all teledata om enkeltpersoner, uavhengig om dem faktisk var benyttere av NAVs tjenester, så kan en jo begynne å lure på hvem andre som skal få tilgang.

PST vil med lovforslaget slik det er i dag, også kunne gjøre dette. Uten noen som helst grunn til skjellig mistanke om at du har gjort noe galt eller ulovlig.

Når en da i tillegg tar i betraktning den siste tids nyhetsbilde angående Wikileaks, så har en virkelig en grunn til å være bekymret. Det er nemlig ikke et spørsmål om, men når teledataene vil bli lekket.

Norske politikere er passive, og nordmenn flest late og selvgode, ifølge amerikansk diplomat. Den amerikanske ambassaden i Oslo advarte for tre år siden Washington mot radikalisering og ekstremisme som kan føre til terrorvirksomhet i Norge.
I dokumentene fra ambassaden som er lekket til WikiLeaks og som Aftenposten og Svenska Dagbladet har fått tilgang til, fremgår det at amerikanerne oppfatter norsk politi som på defensiven, ute av stand til å konfrontere de ekstreme miljøene og dårligere rustet i terrorberedskap enn kollegene i Danmark og Sverige.
Den amerikanske ambassaden i Oslo mener Norge kan komme inn på en farlig vei hvis ikke noe gjøres raskt. Unge norskpakistanere som står utenfor arbeidslivet, pekes ut som en risikogruppe. Radikalisering og ekstremisme kan føre til terrorvirksomhet også i Norge, skriver Aftenposten. Hva mener du ?

EU /EØS .
Meld deg inn i Nei til EU , du vil få godt selskap av andre partimedlemmer i hele vårt land .
Dette er mye , mye bedre , enn å være medlem i de forskjellige lukkede skjulte maktforaer , og gutteklubber i vårt land .
Sansynlig finnes en lokalavdeling , av Nei til EU , nær der du bor
Desverre finner man en god del medlemmer fra Norsk Arbeiderbevegelse , i disse lukkede maktforaene av forskjelig losjevirksomhet .
Nei til EU er et åpent , upolitisk forum , hvor man er kritisk til det meste av EU /EØS , og som legger fram faktadokumentasjon fra Brussel.
Om du så er folkevalgt representant , vil du som medlem i Nei til EU , kunne tilegne deg faktakunnskap , hentet fra dokumenter fra Brussel , som er aktive .
Ja , kanskje er det ganske så uforsvarlig av deg som folkevalgt , og være så passiv og uvitende på EU / og EØS-spørsmål . Mange av våre folkevalgte vet lite og ingenting om dette , og stiller seg selv spørsmålet , gjelder dette meg , gjelder dette mine velgere , eller våre velgere ….

Ca 73 % av alt din kommune foretar seg , er innlemmet i en rekke EØS-diktater . Demokratiet reduseres , og alt du er med på i si ja , eller nei til i kommunestyret , er nedfelt i mange EØS-diktater. Og den modne frukten av din stemme , vil ramme den aller svakeste , aller fattigste innbyggeren i din kommune , som ikke har råd til å kjøpe privat helsetjeneste selv , eller privat helse.
I perioden 2000- 2009 ble totalt 3119 rettsakter tatt inn i EØS-diktatet . Samme periode vedtok EU 34733 rettsakter .
Norge er mindre integrert i EU enn noe medlemsland . Vi fører en selvstendig utenriks og sikkerhetspolitikk , med aktiv rolle i internationale klimaforhandlinger og i handelsorganisasjonen WTO .
Utenfor EU har vi full råderett over fiskeri og landbruk .
Vi slipper Euroen og bestemmer over pengepolitikken . derved kan vi styre rente og kronekurs , slik at hensynet til stabil økonomi , velferd og sysselsetting krever .
Dette mister vi som EU-medlem .

I Norge bygger vi vår økonomi på : "Arbeid for alle " . I EU landene bygger de sin økonomi på " lavere priser " . Dette blir to uforenlige regnestykker .
Vår sysselsetting er høyest i Europa , og med et medlemskap vil privatisering , nedleggelser av arbeidsplasser og omstillinger , presse langt fler ut i arbeidsledighet , og dommer som lavalldommene som undergraver kompetanse , det skaffer mer sosial dumping , det blir mer vikarer med mindre rettigheter . Det hindrer faglige rettigheter , og NHO vil prøve langt flere tvistesaker for ESA og EU-domstolen . Ett vedtak her vil begunstige Romatraktaten , Lisboa-traktaten – Masterich , og det vil erstatte våre egne lover på lov og avtaleverket .

Valgkampen : jeg ser gjerne at vi vinner denne , og kjører FrP ned i gjørma for godt !
Men dette greier vi ikke uten et stort innslag av RV i våre kommunestyrer . Oslo AUF , fagbevegelsen , Rødt og SV , har fattet pointet i Oslo . Follo lagene i AUF , gå hen å gjør det samme .
J-P

kilder : Generalsekr. Grete Berget , dagbladet 7.april 2009
Europabevegelsens hefte " Underveis " 2008
Tall hentet fra EU;s lovdatabase EUR Lex og EFTA sekreteriatetet årsraporter
EU tallene gjelder kun ny sekundærlovgiving Et samlet søk på alle EU,s lovvedtak ,
endringer , publiseringer , avtaler med andre land og avtaler mellom medlemslandene gir
utrolige 47940 rettsakter i perioden .

Jeg har full respekt for andre kulturer og religioner. Men barneskolen må være en arena der det kulturelle og religiøse legges igjen hjemme, sier Mette Hanekamhaug (Frp) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget til Dagsavisen. Forslaget om forbud gjelder kun bruk av hijab og nikab, ikke andre symboler som kan knyttes til religion. Hijab er et kulturelt symbol på kvinneundertrykkelse. Det er ikke det kristne korset. Korset er heller ikke stort og prangende, og ikke til hinder for å delta i svømmeundervisningen, sier Hanekamhaug.

I forslaget fra Frp heter det: «Når man tvinger barna til å bruke hijab blir de lært opp i et kjønnsapartheid, som forkynner at kvinner er mindreverdige og må dekke seg til for ikke å vekke menns ukontrollerbare seksuelle lyster. Å på denne måten gi kvinner skylden for voldtekt er i seg selv alvorlig. Enda verre er det når denne tankegangen går så vidt som vi i dag ser tendenser til, der små barn blir ikledd hijab for ikke å vekke menns begjær». Hanekamhaug mener venstresiden bør støtte forslaget. De sosialistiske partiene roper som regel høyt når man diskuterer kvinnefrigjøring. Det er nettopp det vi snakker om her. Undertrykkelse av små jenter, sier hun. Hva mener du ?

Ad. Hestesaken ved Follo Museum

Sammen med eieren av hestene, Lena Reneè Skjønhaug har jeg av idealisme og en sterk følelse av urettferdighet mot Skjønhaug involvert meg med meninger, råd og engasjement i driften av stallen. Dette under full forståelse og så langt takknemlighet fra Skjønhaug! Per i dag har det dessverre oppstått samarbeidsproblemer og konflikter i disposisjoner mellom Skjønhaug og undertegnede i saken som gjør det vanskelig for meg å fortsette det samarbeide vi har etablert omkring stallen igjennom ca. 3 år. Jeg vil således at mitt navn, meninger og ytringer i fra dato holdes helt utenfor denne for alle kjedelige sak som pågår.
Jeg vil derfor ikke assosieres videre med hestesaken ved Follo Museum og alt hva denne berører i fremtiden. Alle avgjørelser og trekk vil bli gjort av Skjønhaug alene i samråd med hennes Advokat uten min påvirkning eller mening.

Drøbak 06.12.2010

Bjørn Cato Wiig.

Forsøksordningen som 50 av landets kommuner har hatt med direktevalg av ordfører er av regjeringen vurdert å opphøre. Da får man akseptere dette, også i Nesodden kommune som var en av kommunene der direktevalgt ordfører var testet ut. Å lage en folkesavstemming ut av dette på Nesoddden når regjeringen ikke anbefaler ordningen blir veldig søkt.

Her er regjeringens argumentasjon for å avslutte prøveordningen:

http://www.regjeringen.no/nn/dep/krd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-33-2007-2008-/7.html?id=517629

Departementet sitt syn:
Når denne kommunevalperioden er omme har departementet gjennomført forsøk med direkte ordførarval i tre valperiodar. Departementet konstaterer at eit av måla som var sett for forsøket i 1999 om auka valdeltaking, ikkje vart nådd. På den andre sida har forsøket ført med seg ei rekkje erfaringar som betrar forståinga av den viktige rolla ordføraren har som politisk leiar i kommunen. Det er naturleg at ordføraren vil ha ei nøkkelrolle i kommunen. Eit kvart lokalsamfunn treng eit politisk leiarskap med ein frontfigur som samlingsmerke.

På same tid ser departementet forsøket som eit brot på viktige trekk ved den norske styreordninga på lokalplanet. Det eine er knytt til det kollektive ansvaret kommunestyret har når det gjeld politisk styring av kommunen. Med direkte ordførval kan kommunestyret si rolle koma meir i bakgrunnen. For veljarane kan det verta uklart kven det er som står ansvarleg for kommunen sine resultat dersom ordføraren skal vera direkte vald og stillast til ansvar samtidig som veljarane gjennom val også skal stilla kommunestyret til ansvar. Dette kan vera uheldig all den tid det i siste instans er kommunestyret som er ansvarleg for alle kommunale avgjerder.

Alle desse vurderingane ligg til grunn for departementet si avgjerd om ikkje å vilja gjera endringar i kommunelova som fastset at det er kommunestyret som skal ha ansvaret for å velja ordførar.