Follopuls

Susanne Sundførs beslutning om å trekke seg fra Spellemann-nominasjonen til prisen for «Årets kvinnelige artist», skaper debatt. Solveig Horne (bildet) sitter i kulturkomiteen for Fremskrittspartiet på Stortinget, og bifaller også Sundfør. Jeg syns det er et svært sterkt signal Sundfør sender, gjennom å takke nei til en slik nominasjon, skriver Horne til Dagbladet i en epost.
Videre skriver hun at hun har stor forståelse for at kvinnelige artister, kunstnere og skuespillere reagerer negativt på de åpenbare kjønnsrollemønstrene vi ser i norsk kulturliv. Og åpner en annen råk i debatten: kvotering eller ikke kvotering av kvinner innen kulturfeltet: Kulturminister Anniken Huitfeldt har et stort ansvar for at kvinnelige kulturutøvere føler seg stakkarsliggjort. Hun ønsker å kvotere, regulere og presse frem kvinner gjennom den politikken hun fører. Dette er uakseptabelt og får mange kvinner til å føle seg stakkarsliggjort. Hva synes du ?

Styret i Nesodden Arbeiderparti tar i AMTA 19/1 til orde for å endre regelverket for ”papirløse”. Saken om Maria Amelie er bakgrunnen.

Arrestasjonen av Maria Amelie gjorde norsk asylpolitikk med ett ubehagelig konkret for mange av oss. Maria Amelie ble pågrepet av åtte politimenn like etter at hun hadde holdt foredrag på Nansenskolen. Hun fikk bare så vidt tid til å rope at noen måtte ringe kjæresten og advokaten. Hun rakk ikke å finne tingene sine. Deretter ble hun tatt med til utlendingsinternatet på Trandum, der hun ble strippet naken og kroppsvisitert.

”Det var helt latterlig. Jeg har jo verken drept eller voldtatt noen, jeg har skrevet en bok”, som hun selv sa til NTB. Sammenlikningen er ikke helt god; norsk politi ville aldri utkommandert åtte mann for å pågripe en voldtektsmann. Maria Amelies forbrytelse er langt mer alvorlig: Hun har stått fram og gitt et ansikt til de tusenvis av papirløse som lever i Norge. Svært få kjente til situasjonen for de papirløse før Maria Amelie sto fram. Saken deres var overhodet ikke på dagsorden. Mer effektivt enn tusen underskriftskampanjer har Maria Amelie vist fram realitetene i norsk asylpolitikk. Hun har gjort de usynlige synlige. Derfor ble hun politisk problem for regjeringa – og hun måtte fjernes.

Regjeringa vil statuere et eksempel med denne saken. Fengsling og utkastelse løser imidlertid ingenting. Vi er nå i ferd med å få en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid, tilnærmet uten rettigheter. De har verken rett til opphold, til å ta seg arbeid eller legebehandling. Det eneste resultatet av den brutale aksjonen mot Maria Amelie er at andre papirløse går enda lenger under jorda.

Norge skiller seg ut i Europa ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Ap, SV og Sps asylpolitikk på dette området er inhuman og urettferdig. Det er en skam at en såkalt rødgrønn regjering fører en slik politikk. Nå er det på tide å ta til vettet. Regjeringa må utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Det må også slås fast at barn som har levd i Norge i lengre tid, skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie. Regjeringa må også utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor lenge mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder.

Norge må følge etter andre europeiske land, og innføre en amnestiordning for de papirløse. Dette handler både om de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke, og om å motvirke en stor, svart arbeidssektor der sårbare mennesker blir utnyttet. De tusener av papirløse flyktninger som i dag lever under jorda, forsvinner ikke ut av landet, selv om Stoltenberg-regjeringa fører en aldri så streng og inhuman politikk. De er kommet for å bli. Derfor må vi nå finne politiske løsninger som er bra for dem, og bra for samfunnet.

2011 skulle bli det store Nansen-året. Vi skulle hylle polfarer Fridtjof Nansen, som skrev ut sine Nansen-pass til over 450.000 papirløse flyktninger. Regjeringas politikk har ført til at Nansen-året bare varte i 12 dager.

Når Nesodden Arbeiderparti nå tar til orde for endringer er det positivt og viser at det finnes sprekkdannelser i Arbeiderpartiet. Ap har gått i FrP sine fotspor og vært en av drivkreftene for den brutale flyktningepolitikken vi har i Norge. Hvis Nesodden Ap mener alvor så må de gå i krig med sitt eget parti. Ellers står de i fare for bare å bli nyttige stemmesankere for akkurat den politikken de her distanserer seg fra.

Geir Christensen
Rødt

Avsettingen av den totalitære presidenten i Tunisia har preget nyhetsbildet de siste dagene. Nå sprer uroen seg til andre araberland som Jordan og Libya. Intervjuer med innbyggerne fra disse landene er at de er lei totalitære statsledere i landene sine. Jeg synes dette er en god utvikling at innbyggerne nå gjør opprør for å bli kvitt sine korrupte diktatorer. I stedet for at landene går mot ytterligående islamisme kan det virke som om innbyggerne har fått øynene opp for demokrati og ytringsfrihet. Hvis araberverden utvikler seg i denne positive trend så er det håp for verdensfreden også. Hva synes du om det ?

- Det vil være politisk svindel dersom regjeringen følger Kystverkets anbefaling om å dekke til 60 tonn med kvikksølv fra ubåten U-864 i havet utenfor Fedje i Hordaland, sier stortingsrepresentant Arne Sortevik (FrP).Kystverket la i dag frem sin rapport om hva man mener bør skje med ubåten U-864. Rapporten anbefaler tildekking av giftlasten, til tross for politiske forsikringer og løfter gitt så sent som i mai i fjor fra både stats- og fiskeriministeren om at vraket skulle heves.
Tildekking er samme konklusjon som Kystverket kom til for mer enn fire år siden.
- Saken fremstår nå ikke bare som et narrespill, men som en gedigen politisk svindel. Her har man brukt mer enn fire år på tre utredningsrunder – og lander til slutt likevel på samme konklusjon som første gang, sier Sortevik, som er medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Hva synes du ?

Nok en gang leser vi om en stor trafikkulykke som krever fem mennenskeliv. Hvorfor er ikke tilatk allerede satt inn for å unngå disse dødsulykkene ? Vi oppfører oss som vi er lut fattige. Hvis man sammenligner med Sverige, så bygde de 1700 km motorvei fra 1992 til 2007. I samme periode bygde vi 281 km. Dette handler om politisk vilje, det er dyrt å være fattig, som det heter. Bård Hoksrud(FrP) har selv mistet venner i trafikken, og bor ved E18. Han forteller at han flere ganger har vitne til trafikkulykker. Jeg har møtt pårørende etter mange ulykker. Det er veldig sterke møter. Da møter man folk som har mistet trua på oss politikere. Når de vet hvor lite som skal til for å redde liv, og vi i Norge har en visjon om null drepte og skadde på veiene, forstår de ikke hvorfor det ikke bygges fysiske skiller i veiene. Dessverre er det når ulykkene skjer at man får politisk ledelse i departementet til å svare. Hoksrud håper nå det kommer et kraftig løft på samferdsel i revidert statsbudsjett.
Jeg håper Regjeringen tar innover seg at man kan få store resultater for lite penger. Det å investere i veisikkerhet, gir enorme besparelser for samfunnet. Og ikke minst enorme sparte lidelser for enkeltmennesker. Regjeringen har ikke noe valg, nå må vi bruke noen av de ekstra milliardene vi får på grunn av høy oljepris. Dette er en investering vi gjør en gang, som vi vil høste i sparte liv, færre lidelser og mer penger i årene som kommer, sier Hoksrud(FrP). Hva mener du ?

Det har gått en debatt i AMTA om Trygge Barnehager kontra kommunal drift for den
nye barnehagen på Skoklefallsletta som nå bygges. En liten side ved saken er
tomtespekulasjon. I 2007 kjøpte en lokal investor Vestre Skoklefall gård (500 mål)
for landbrukspris, ca kr 10 000 pr mål. Kommunen ønsket å kjøpe 15 mål til
barnehage også til landbrukspris. Investor ønsket heller å selge ca 10 mål til en
barnehage som Trygge Barnehager skulle bygge for nærmere 1 million pr mål. Han
ville i tilfelle fått hundredoblet prisen på 3 år. En viktig grunn til at privat
drift i dette tilfelle ville blitt svært dyrt for kommunen er altså at renter og
avdrag på tomtekostnader på nesten 10 millioner ville måtte dekkes av kommunens
årlige driftsstøtte. Pengene ville gått rett i lomma på en tomtespekulant.

Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på
dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk
for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.

De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å
prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000
skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig
spørsmål?

Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for
tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten
som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til
dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.

Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i
kommunekassa for spekulanter det handler om.

Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i
siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.

Geir Christensen
Rødt

Fremskrittspartiet mener den høye arbeidsledigheten i Europa gir Norge en gyllen mulighet til å hente arbeidskraft som kan bygge ut vei og jernbane. Norge har penger, EU-landene har store mengder arbeidsledige. Det gjør at det er kjøpers marked når det gjelder arbeidskraft. Det gir Norge en gyllen sjanse til å investere i sårt tiltrengt infrastruktur, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein til E24. Han synes derfor Norge bør legge ut anbud på store vei- og jernbaneprosjekter og gjøre oss nytte av de lave prisene. Leirstein mener det vil «dryppe på norske selskaper» også, så europeiske entreprenører ikke slår beina under norske aktører. Samtidig sier han at norske lønninger ikke vil komme under press fordi arbeidskraften hentes utenfra. Regningen for investeringene skal dekkes fra Statens pensjonsfond utland, for mange bedre kjent som Oljefondet. En av ideene med dette fondet var at det skulle brukes til de store nasjonale løftene. I stedet bruker man pengene til litt klatting her og der, sier Leirstein, som er første nestleder i Stortingets finanskomité. Hva mener du ?